Kantarell – kart over funn i Norge og sesong

Vis på kartet

Kantarell 4 541 Matsopp
Steinsopp 3 263 Matsopp

Om kantarell

Foto: Strobilomyces, CC BY-SA 3.0, Wikimedia Commons

Kantarell er en av Norges mest populære matsopper. Den er eggeplommegul, lukter fruktig og vokser i både barskog og løvskog over store deler av landet. Kartet viser 4 541 funn av kantarell (Cantharellus cibarius) fra 2012 til 2026, sist 26. september 2026.

Matsopp Kilde: Normlisten, Norges sopp- og nyttevekstforbund.

Når er det sesong for kantarell?

81 % av funnene er gjort fra juli til september.

17jan
9feb
3mar
2apr
7mai
174jun
769jul
1515aug
1374sep
450okt
178nov
42des

Antall funn av kantarell per måned, 2012–2026

Slik kjenner du igjen kantarell

Eggeplommegul til gul, og hele soppen har omtrent samme farge.
Under hatten sitter lave, butte lister i stedet for ekte skiver. Listene er ofte gaffelgrenet og løper et stykke ned på stilken.
Kjøttet er fast og hvitaktig, og stilken er massiv, ikke hul.
Hatten er 2–10 cm, ofte med innrullet kant, og blir gjerne traktformet med alderen.
Mild, fruktig lukt som ofte beskrives som aprikos.

Hvor vokser kantarell?

Kantarell lever i samspill med trær og vokser i både barskog og løvskog, ofte sammen med gran, furu og bjørk, og med eik lenger sør. Se etter den i mosekledde, litt åpne partier, langs stier og i skogkanter.

Forvekslingsarter

Falsk kantarell (Hygrophoropsis aurantiaca): Mer oransje, med tynne, tette og gaffelgrenede ekte skiver og mykere kjøtt. Vokser ofte på eller ved nedbrutt ved og barstrø. Regnes ikke som giftig, men er ingen matsopp og kan gi mageplager.
Oransjebrune slørsopper (Cortinarius): Blant annet den dødelig giftige spisse giftslørsoppen. Slørsopper har ekte skiver og rustbrunt sporepulver. De forveksles oftere med traktkantarell, men er viktige å kjenne til for alle som plukker gul og oransje sopp.

Bare funn som er artsbestemt som nøyaktig Cantharellus cibarius er med på dette kartet. Nærstående arter og usikre bestemmelser er holdt utenfor.