Tyttebær – kart over funn i Norge og sesong

Om tyttebær

Foto: Jonas Bergsten, Public domain, Wikimedia Commons

Tyttebær er et av de mest plukkede bærene i Norge. Den eviggrønne lyngen vokser i tørr skog og lynghei, og bærene modnes i august og september. Kartet viser 34 964 funn av tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) fra 2012 til 2026, sist 3. oktober 2026.

Når er tyttebær registrert?

83 % av registreringene er gjort fra mai til september. Registreringene gjelder planten, ofte mens den blomstrer, så de viser ikke når bærene er modne. Se teksten om arten for bærsesongen.

415jan
463feb
554mar
1052apr
2530mai
5448jun
6131jul
4972aug
2837sep
1207okt
551nov
311des

Antall funn av tyttebær per måned, 2012–2026

Slik kjenner du igjen tyttebær

Eviggrønn, lav lyng med blanke, læraktige blad som er mørkegrønne oppå.
Bladkanten er litt innrullet, og undersiden er lysere med små mørke prikker.
Bærene er blanke og røde og sitter i små klaser i enden av skuddene.
Smaken er syrlig og litt bitter.

Hvor vokser tyttebær?

Tyttebær vokser i tørr furuskog og blandingsskog, i lynghei og på bergknauser, fra lavlandet til fjellet. Gamle hogstflater og brannflater kan gi mye bær.

Forvekslingsarter

Mjølbær (Arctostaphylos uva-ursi): Ligner, men bladene mangler prikker på undersiden og har nettmønster, og bærene er melne og smakløse. Ikke giftig, men uspiselig.
Liljekonvall (Convallaria majalis): Giftig, med røde bær. Vokser ikke som lyng, men som en urt med to store, brede blad og bærene på en egen stilk.
Tranebær (Vaccinium oxycoccos): Større røde bær på tynne, krypende stengler på myr. Spiselig, egen art på kartet.

Bare funn som er artsbestemt som nøyaktig Vaccinium vitis-idaea er med på dette kartet. Nærstående arter og usikre bestemmelser er holdt utenfor.

Spis bare bær du kjenner sikkert igjen, og lær deg de giftige bærene, som liljekonvall, tysbast, firblad og trollbær. Ved mistanke om forgiftning: ring Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Trygg sanking og ansvar.