Blåbær – kart over funn i Norge og sesong

Om blåbær

Foto: Amédée Masclef, Public domain, Wikimedia Commons

Blåbær er Norges vanligste bær og vokser i skog over hele landet, fra kysten til fjellet. Bærene modnes fra midten av juli. Kartet viser 52 846 funn av blåbær (Vaccinium myrtillus) fra 2012 til 2026, sist 3. oktober 2026.

Når er blåbær registrert?

75 % av registreringene er gjort fra mai til august. Registreringene gjelder planten, ofte mens den blomstrer, så de viser ikke når bærene er modne. Se teksten om arten for bærsesongen.

507jan
541feb
655mar
1996apr
5181mai
8937jun
10647jul
7650aug
4094sep
1686okt
632nov
427des

Antall funn av blåbær per måned, 2012–2026

Slik kjenner du igjen blåbær

Lav lyng, 15–40 cm, med grønne, kantete stengler.
Bladene er små, lysegrønne og fint sagtannet, og faller av om høsten.
Bærene sitter enkeltvis, er blåsvarte med blålig dogg og har mørkt, fiolett kjøtt som farger.
Bærene er runde med en liten krans i toppen.

Hvor vokser blåbær?

Blåbær vokser i barskog og bjørkeskog, særlig i frisk, moserik granskog, og i lyngheier opp mot snaufjellet. Lyngen dekker ofte store flater, men gir mest bær på lysåpne steder.

Forvekslingsarter

Blokkebær (Vaccinium uliginosum): Større busk med blågrønne, helrandete blad og bær med lyst kjøtt. Spiselig, men smaker mindre. Egen art som ikke er med på dette kartet.
Firblad (Paris quadrifolia): Giftig. Ett enkelt blåsvart bær på toppen av en stengel med fire store blad i krans. Vokser i frodig skog, ikke som lyng.
Krekling (Empetrum nigrum): Svarte, blanke bær på lyng med nålformede blad. Spiselig, egen art på kartet.

Bare funn som er artsbestemt som nøyaktig Vaccinium myrtillus er med på dette kartet. Nærstående arter og usikre bestemmelser er holdt utenfor.

Spis bare bær du kjenner sikkert igjen, og lær deg de giftige bærene, som liljekonvall, tysbast, firblad og trollbær. Ved mistanke om forgiftning: ring Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Trygg sanking og ansvar.