Tranebær – kart over funn i Norge og sesong

Om tranebær

Foto: Christian Fischer, CC BY-SA 3.0, Wikimedia Commons

Tranebær, eller stortranebær, er store røde bær på tynne, krypende stengler i myra. De er gode å plukke sent på høsten, gjerne etter første frost. Kartet viser 5 579 funn av tranebær (Vaccinium oxycoccos) fra 2012 til 2026, sist 29. september 2026.

Når er tranebær registrert?

76 % av registreringene er gjort fra juni til august. Registreringene gjelder planten, ofte mens den blomstrer, så de viser ikke når bærene er modne. Se teksten om arten for bærsesongen.

16jan
21feb
60mar
105apr
315mai
1632jun
1239jul
1114aug
452sep
205okt
83nov
18des

Antall funn av tranebær per måned, 2012–2026

Slik kjenner du igjen tranebær

Svært tynne, krypende stengler som ligger oppå torvmosen.
Små, spisse og eviggrønne blad, mørkegrønne oppå og hvitaktige under.
Rosa blomster med bakoverbøyde kronblad i juni og juli.
Bærene er store i forhold til planten, runde og røde eller rødflekkete, med syrlig smak.

Hvor vokser tranebær?

Tranebær vokser på næringsfattige myrer og i torvmosetuer over store deler av landet. Bærene modnes i september og oktober og kan plukkes til langt ut på høsten.

Forvekslingsarter

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea): Røde bær i klaser på opprett lyng med læraktige blad, i skog og lynghei. Spiselig, egen art på kartet.
Småtranebær (Oxycoccus microcarpus): Nær slektning med mindre bær og blad. Spiselig, egen art som ikke er med på dette kartet.

Bare funn som er artsbestemt som nøyaktig Vaccinium oxycoccos er med på dette kartet. Nærstående arter og usikre bestemmelser er holdt utenfor.

Spis bare bær du kjenner sikkert igjen, og lær deg de giftige bærene, som liljekonvall, tysbast, firblad og trollbær. Ved mistanke om forgiftning: ring Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Trygg sanking og ansvar.